{"id":64883,"date":"2025-04-27T23:36:30","date_gmt":"2025-04-27T21:36:30","guid":{"rendered":"https:\/\/www.cecile-zakine.fr\/?page_id=64883"},"modified":"2025-06-25T16:43:43","modified_gmt":"2025-06-25T14:43:43","slug":"comment-mettre-fin-a-une-servitude-de-passage","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.cecile-zakine.fr\/nb\/comment-mettre-fin-a-une-servitude-de-passage\/","title":{"rendered":"Hvordan avslutte en veirett? Komplett veiledning 2025"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built= \u00bb1\u2033 _builder_version= \u00bb4.27.4\u2033 _module_preset= \u00bbstandard \u00bb global_colors_info= \u00bb{} \u00bb][et_pb_row _builder_version= \u00bb4.27.4\u2033 _module_preset= \u00bbstandard \u00bb global_colors_info= \u00bb{} \u00bb][et_pb_column type= \u00bb4_4\u2033 _builder_version= \u00bb4.27.4\u2033 _module_preset= \u00bbstandard \u00bb global_colors_info= \u00bb{} \u00bb][et_pb_text _builder_version= \u00bb4.27.4\u2033 _module_preset= \u00bbstandard \u00bb global_colors_info= \u00bb{} \u00bb] [ ...[et_pb_row_builder_version= \u00bb4.27.4\u2033 _module_preset= \u00bbstandard \u00bb global_colors_info= \u00bb{} \u00bb] [[et_pb_text_builder_version=\u00bb4.27.4\u2033 _module_preset= \u00bbstandard \u00bb global_colors_info= \u00bb{} \u00bb] [[]] [[]] []] []] []] []] []] []] []] []] []] []] []] []] []] []] []<\/p>\n

Hvordan avslutte en veirett n\u00e5r enklaven har forsvunnet? Komplett guide 2025<\/h1>\n

Veiretten er en rettighet som er regulert av sivilloven, og som gir eieren av en lukket tomt tilgang til offentlig vei ved \u00e5 passere gjennom en naboeiendom. Men hva skal man gj\u00f8re n\u00e5r isolasjonsforholdene har forsvunnet? Er det opprettet direkte tilgang til offentlig vei? Denne juridiske veiledningen beskriver de juridiske trinnene for \u00e5 oppheve en servitutt som har blitt un\u00f8dvendig, med referanser til lovtekster og nyere rettspraksis.<\/strong><\/p>\n

Hva er en veirett, og n\u00e5r kan den juridisk sett opph\u00f8re?<\/h2>\n

Juridisk definisjon og juridisk grunnlag<\/h3>\n

Veiretten er definert i artikkel 682 i sivilloven, som spesifiserer: \u00abEieren av land som ikke har noen avkj\u00f8rsel fra offentlig vei, eller som ikke har tilstrekkelig avkj\u00f8rsel for landbruks-, industriell eller kommersiell utnyttelse av eiendommen sin, har rett til \u00e5 kreve tilstrekkelig passasje fra naboenes land for \u00e5 sikre full tilgang til sin eiendom.\u00bb<\/em><\/p>\n

Denne servitutten utgj\u00f8r det advokater kaller en \u00abreell pant\u00bb, det vil si at den er knyttet til eiendommen og ikke til eierens person. Artikkel 637 i sivilloven sier i denne forbindelse: \u00abEn tjenestegjerning er en avgift som p\u00e5legges et gods for bruk og fordel av et gods som tilh\u00f8rer en annen eier.\u00bb<\/em><\/p>\n

Opph\u00f8r av tjenestegj\u00f8relse: gjeldende tekster<\/h3>\n

Artikkel 685-1 i den sivile loven er spesielt eksplisitt ang\u00e5ende bortfallet av denne servitutten: \u00abVed opph\u00f8r av enklaven kan ikke eieren av den herskende grunnen lenger ut\u00f8ve servitutten. Eieren av den tjenstfulle grunnen kan n\u00e5r som helst be om rettslig fjerning av veiretten n\u00e5r den ikke lenger er n\u00f8dvendig.\u00bb<\/em><\/p>\n

Denne teksten, som er et resultat av lov nr. 67-1253 av 30. desember 1967, fastsl\u00e5r tydelig at eieren av det kryssede omr\u00e5det (tjenende land) har rett til \u00e5 heve servitutten s\u00e5 snart enklaven ikke lenger eksisterer.<\/p>\n

Grunnleggende forskjell: juridisk servitutt vs. konvensjonell servitutt<\/h3>\n

Kassasjonsrettens rettspraksis (Cass. 3rd civ., 16. oktober 2013, nr. 12-21.889) minner stadig om dette viktige skillet som direkte p\u00e5virker vilk\u00e5rene for utryddelse.<\/p>\n

Hvordan kan vi bekrefte at landl\u00e5sen faktisk har forsvunnet? Juridiske og rettsvitenskapelige kriterier<\/h2>\n

For \u00e5 avslutte en veirett best\u00e5r det innledende trinnet av \u00e5 grundig demonstrere at enklaven faktisk har forsvunnet. Denne verifiseringen er basert p\u00e5 presise kriterier fastsatt i rettspraksis.<\/p>\n

De 5 juridiske kriteriene for vurdering<\/h3>\n
    \n
  1. Eksistens av direkte tilgang til offentlig vei<\/strong> Det f\u00f8rste du m\u00e5 sjekke er om naboen din n\u00e5 har direkte tilgang til en vei eller offentlig sti. Artikkel 682 i sivilloven spesifiserer at dette er tilgang til \u00aboffentlig vei\u00bb og ikke til en delt privat vei.<\/li>\n
  2. Tilstrekkelig tilgang<\/strong> I f\u00f8lge rettspraksis fra Kassasjonsretten (Cass. 3rd civ., 19. februar 2014, nr. 13-12.107), m\u00e5 adkomsten v\u00e6re \u00abtilstrekkelig til \u00e5 sikre full tilgang til eiendommen for normal bruk\u00bb. En nyere kjennelse (Cass. 3rd civ., 11. juli 2019, nr. 18-17.569) spesifiserer at dette konseptet vurderes \u00abi henhold til fondets form\u00e5l og de n\u00e5v\u00e6rende behovene for driften\u00bb.<\/li>\n
  3. Permanens og stabilitet i tilgangen<\/strong> Midlertidig, sesongmessig eller usikker tilgang er ikke tilstrekkelig til \u00e5 oppheve servitutten. Kassasjonsretten krever \u00abpermanent og stabil tilgang\u00bb (Cass. 3rd civ., 24. januar 2018, nr. 16-26.084).<\/li>\n
  4. Faktisk praktisk gjennomf\u00f8rbarhet<\/strong> Kassasjonsretten spesifiserte i en grunnleggende kjennelse av 16. desember 2009 (nr. 08-22.035) at tilgang m\u00e5 v\u00e6re \u00abpraktisk mulig uten fare eller overdreven tvang\u00bb. Dette kriteriet vurderes basert p\u00e5 landets egenskaper og dets normale bruk.<\/li>\n
  5. Bevis for situasjonen<\/strong> Artikkel 9 i sivilprosessloven bestemmer at:\u00abDet er opp til hver part \u00e5 bevise i samsvar med loven de fakta som er n\u00f8dvendige for at kravet skal lykkes.\u00bb<\/em>. For \u00e5 gj\u00f8re dette, samle:\n
      \n
    • Fogdens rapport (artikkel 1 i ordre nr. 45-2592 av 2. november 1945)<\/li>\n
    • Sertifiserte matrikkelplaner<\/li>\n
    • Daterte og geolokaliserte fotografier<\/li>\n
    • Private ekspertrapporter om n\u00f8dvendig<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ol>\n

      Dette innledende trinnet er juridisk avgj\u00f8rende, spesielt i landlige omr\u00e5der som Dordogne, Gers, Landes eller mer generelt Aquitaine-bassenget, hvor arealkonfigurasjonene kan v\u00e6re komplekse og hvor landbruksbruk krever tilgang tilpasset moderne utstyr.<\/p>\n

      Bestem servituttens juridiske opprinnelse<\/h2>\n

      Det finnes to hovedtyper servitutter, hvis opph\u00f8r er underlagt forskjellige regler:<\/p>\n

      1. Den juridiske servitutten for enklave<\/h3>\n

      Denne servitutten, som er fastsatt i artiklene 682 til 685-1 i sivilloven, oppst\u00e5r automatisk fra isolasjonssituasjonen. I f\u00f8lge den nevnte artikkel 685-1 forsvinner den s\u00e5 snart den innlandsstaten opph\u00f8rer.<\/p>\n

      Kassasjonsrettens faste rettspraksis bekrefter dette prinsippet: \u00abDen juridiske veiretten p\u00e5 grunn av innlandsfasthet opph\u00f8rer n\u00e5r innlandsfastheten til det herskende landet opph\u00f8rer.\u00bb<\/em> (Cass. 3. sivilisasjon, 30. januar 2002, nr. 00-15.633).<\/p>\n

      2. Konvensjonell tjenestegj\u00f8ring<\/h3>\n

      Denne servitutten, som er regulert av artiklene 686 til 689 i sivilloven, er et resultat av en avtale mellom eiere. Artikkel 686 spesifiserer: \u00abEiere har lov til \u00e5 opprette slike servitutter p\u00e5 sine eiendommer som de finner passende, forutsatt at de etablerte tjenestene ikke p\u00e5legges personen eller til fordel for personen, men kun et fond og for et fond.\u00bb<\/em><\/p>\n

      For \u00e5 fjerne en konvensjonell servitutt, m\u00e5 du konsultere eiendomssedlene og notarialdokumentene for \u00e5 forst\u00e5 vilk\u00e5rene for opph\u00f8r.<\/p>\n

      Den minnelige tiln\u00e6rmingen: f\u00f8rste juridisk obligatoriske skritt siden 2019-reformen<\/h2>\n

      Den juridiske forpliktelsen til forutg\u00e5ende minnelig fors\u00f8k<\/h3>\n

      Siden 1. januar 2020 krever artikkel 750-1 i sivilprosessloven (innf\u00f8rt ved dekret nr. 2019-1333 av 11. desember 2019), under straff for avvisning, et fors\u00f8k p\u00e5 minnelig l\u00f8sning f\u00f8r enhver henvisning til domstolen n\u00e5r kravet ikke overstiger 5000 euro eller n\u00e5r det gjelder en nabotvist.<\/p>\n

      Konstitusjonsr\u00e5det bekreftet ogs\u00e5 dette prinsippet i sin beslutning nr. 2019-778 DC av 21. mars 2019, med tanke p\u00e5 at \u00ablovgiveren hadde til hensikt \u00e5 fremme bruken av alternative tvistel\u00f8sningsmetoder\u00bb<\/em>.<\/p>\n

      Juridisk protokoll for en effektiv minnelig l\u00f8sning<\/h3>\n

      Den minnelige tiln\u00e6rmingen m\u00e5 f\u00f8lge en streng prosess for \u00e5 gi rettslige virkninger:<\/p>\n

        \n
      1. Start en formell dialog<\/strong> Artikkel 56 i sivilprosessloven anbefaler \u00e5 sende et formelt varsel med rekommandert brev med bekreftelse p\u00e5 mottak, som tydelig angir fakta og anmodningen om fjerning av servitutten.<\/li>\n
      2. Foresl\u00e5 et motstridende funn<\/strong> I samsvar med artikkel 1 i lov nr. 2016-1547 av 18. november 2016 om modernisering av rettsvesenet, foresl\u00e5 et felles befaring av lokalene med en n\u00f8ytral tredjepart (mekler, justismekler, notar).<\/li>\n
      3. Etabler en protokoll for transaksjonsavtaler<\/strong> I henhold til artikkel 2044 i sivilloven, som definerer transaksjonen som \u00aben kontrakt der partene, gjennom gjensidige innr\u00f8mmelser, avslutter en oppst\u00e5tt tvist, eller forhindrer at en tvist oppst\u00e5r\u00bb<\/em>.<\/li>\n
      4. F\u00e5 avtalen bekreftet<\/strong> Artikkel 1369 i sivilloven gir notarialhandlingen en s\u00e6rlig beviskraft ved \u00e5 spesifisere at den \u00aber gyldig inntil det er bevist at skj\u00f8tet og de fakta som notarius publicus personlig har notert, er usanne\u00bb<\/em>.<\/li>\n
      5. Publiser loven<\/strong> Matrikkeltjenesten, i samsvar med artikkel 28 i dekret nr. 55-22 av 4. januar 1955, vil gj\u00f8re denne utslettelsen rettskraftig mot tredjeparter, spesielt fremtidige kj\u00f8pere.<\/li>\n<\/ol>\n

        Denne minnelige tiln\u00e6rmingen anbefales spesielt i landlige omr\u00e5der som Dordogne, Gers eller Landes, hvor naboforholdene er langvarige og hvor juridisk pragmatisme unng\u00e5r kostbare og tidkrevende prosedyrer for domstoler, ofte langt fra sm\u00e5 byer.<\/p>\n

        Rettslig hjelp: prosedyre og rettsstrategi<\/h2>\n

        Forutsetninger for \u00e5 bringe saken inn for retten<\/h3>\n

        Hvis det minnelige fors\u00f8ket mislykkes, gir artikkel 685-1 i Civil Code deg rett til \u00e5 be om rettslig fjerning av servitutten: \u00abEieren av den tilknyttede leieg\u00e5rden kan n\u00e5r som helst be om rettslig fjerning av veiretten n\u00e5r den ikke lenger er n\u00f8dvendig.\u00bb<\/em><\/p>\n

        F\u00f8r enhver henvisning m\u00e5 du kunne fremlegge bevis for et tidligere fors\u00f8k p\u00e5 minnelig forlik i samsvar med artikkel 750-1 i sivilprosessloven. I henhold til kassasjonsrettens avgj\u00f8relse av 11. mars 2021 (nr. 20-13.307) kan denne begrunnelsen ha form av en \u00abrekommandert brev som forblir ubesvart eller en rapport om manglende forlik\u00bb<\/em>.<\/p>\n

        Detaljert rettsprosess<\/h3>\n

        Den juridiske prosedyren er strukturert rundt flere faser som er presist definert av sivilprosessloven:<\/p>\n

          \n
        1. Henvisning til retten<\/strong> territorialt kompetent (artikkel R211-3 i lov om rettsvesenets organisasjon). Stevningen m\u00e5 utstedes av en namsmann og inneholde, under straff for ugyldighet, opplysningene som er foreskrevet i artikkel 56 i sivilprosessloven.<\/li>\n
        2. Opprettelse av en pr\u00f8vetidsmappe<\/strong> inkludert:\n