{"id":64818,"date":"2025-04-01T11:59:30","date_gmt":"2025-04-01T09:59:30","guid":{"rendered":"https:\/\/www.cecile-zakine.fr\/?p=64818"},"modified":"2025-04-01T14:04:58","modified_gmt":"2025-04-01T12:04:58","slug":"15-reponses-sur-les-servitudes-de-passage","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.cecile-zakine.fr\/nb\/15-reponses-sur-les-servitudes-de-passage\/","title":{"rendered":"15 sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om forkj\u00f8rsrett"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built= \u00bb1\u2033 _builder_version= \u00bb4.27.4\u2033 _module_preset= \u00bbstandard \u00bb global_colors_info= \u00bb{} \u00bb][et_pb_row _builder_version= \u00bb4.27.4\u2033 _module_preset= \u00bbstandard \u00bb global_colors_info= \u00bb{} \u00bb][et_pb_column type= \u00bb4_4\u2033 _builder_version= \u00bb4.27.4\u2033 _module_preset= \u00bbstandard \u00bb global_colors_info= \u00bb{} \u00bb][et_pb_text _builder_version= \u00bb4.27.4\u2033 _module_preset= \u00bbstandard \u00bb global_colors_info= \u00bb{} \u00bb] [ ...[et_pb_row_builder_version= \u00bb4.27.4\u2033 _module_preset= \u00bbstandard \u00bb global_colors_info= \u00bb{} \u00bb] [[et_pb_text_builder_version=\u00bb4.27.4\u2033 _module_preset= \u00bbstandard \u00bb global_colors_info= \u00bb{} \u00bb] [[]] [[]] []] []] []] []] []] []] []] []] []] []] []] []] []] []] []<\/p>\n

RETTIGHETER: EN KOMPLETT VEILEDNING FOR SP\u00d8RSM\u00c5L OG SVAR<\/h1>\n

\u00a0<\/h2>\n

[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version= \u00bb4.27.4\u2033 _module_preset= \u00bbstandard \u00bb global_colors_info= \u00bb{} \u00bb]<\/p>\n

\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

1: Hva er forkj\u00f8rsrett?<\/h2>\n

Kort sagt:<\/strong> En veirett er en reell rett som gir grunneier adgang til sin eiendom ved \u00e5 krysse naboens.<\/p>\n

I detalj:<\/strong> Veiretten er regulert av artiklene 637 ff. av sivilloven. Artikkel 637 definerer det som "en avgift p\u00e5lagt en arv for bruk og fordel for en arv som tilh\u00f8rer en annen eier." Det skaper et rettsforhold mellom to fond: det dominerende fondet (som drar nytte av passasjen) og det tjenende fondet (som st\u00f8tter det). Denne servitutten kan fastsettes ved lov, ved avtale mellom eierne, eller ved rettsavgj\u00f8relse avhengig av omstendighetene.<\/p>\n

2: I hvilke tilfeller kan du lovlig krysse naboens land?<\/h2>\n

Kort sagt:<\/strong> Hovedsakelig i to situasjoner: n\u00e5r eiendommen din er landl\u00e5st (uten tilgang til offentlig motorvei) eller etter avtale med naboen din.<\/p>\n

I detalj:<\/strong> De to hovedsituasjonene er:<\/p>\n

    \n
  1. Den landfaste eiendommen<\/strong>\u00a0: I henhold til artikkel 682 i Civil Code kan eieren hvis land ikke har noen avkj\u00f8rsel til den offentlige motorveien eller har en utilstrekkelig avkj\u00f8rsel, be om passasje til nabolandet. Denne servitutten kalles "lovlig" fordi den er p\u00e5lagt selv uten avtale.<\/li>\n
  2. Vanskelig eller dyr tilgang<\/strong>\u00a0: En eiendom som har teknisk brukbar tilgang, men som er vanskelig \u00e5 bruke (bratt skr\u00e5ning, uoverkommelige utbyggingskostnader osv.) kan dra nytte av en "konvensjonell" servitutt, etablert med naboens samtykke i samsvar med artikkel 686 i Civil Code. I motsetning til lovlig servitut kan dette ikke p\u00e5legges uten samtykke.<\/li>\n<\/ol>\n

    3: Hvordan etableres veirett p\u00e5 grunn av en enklave?<\/h2>\n

    \u2013 Kort fortalt:<\/strong> Servitutten etableres enten ved minnelig avtale formalisert med notarius, eller ved rettsavgj\u00f8relse dersom det ikke er mulig \u00e5 avtale.<\/p>\n

    I detalj:<\/strong> Etablering av en veirett<\/a> p\u00e5 grunn av enklaven f\u00f8lger flere prinsipper:<\/p>\n