Hvordan avslutte en veirett når enklaven har forsvunnet? Komplett guide 2025

Veiretten er en rettighet som er regulert av sivilloven, og som gir eieren av en lukket tomt tilgang til offentlig vei ved å passere gjennom en naboeiendom. Men hva skal man gjøre når isolasjonsforholdene har forsvunnet? Er det opprettet direkte tilgang til offentlig vei? Denne juridiske veiledningen beskriver de juridiske trinnene for å oppheve en servitutt som har blitt unødvendig, med referanser til lovtekster og nyere rettspraksis.

Hva er en veirett, og når kan den juridisk sett opphøre?

Juridisk definisjon og juridisk grunnlag

Veiretten er definert i artikkel 682 i sivilloven, som spesifiserer: «Eieren av land som ikke har noen avkjørsel fra offentlig vei, eller som ikke har tilstrekkelig avkjørsel for landbruks-, industriell eller kommersiell utnyttelse av eiendommen sin, har rett til å kreve tilstrekkelig passasje fra naboenes land for å sikre full tilgang til sin eiendom.»

Denne servitutten utgjør det advokater kaller en «reell pant», det vil si at den er knyttet til eiendommen og ikke til eierens person. Artikkel 637 i sivilloven sier i denne forbindelse: «En tjenestegjerning er en avgift som pålegges et gods for bruk og fordel av et gods som tilhører en annen eier.»

Opphør av tjenestegjørelse: gjeldende tekster

Artikkel 685-1 i den sivile loven er spesielt eksplisitt angående bortfallet av denne servitutten: «Ved opphør av enklaven kan ikke eieren av den herskende grunnen lenger utøve servitutten. Eieren av den tjenstfulle grunnen kan når som helst be om rettslig fjerning av veiretten når den ikke lenger er nødvendig.»

Denne teksten, som er et resultat av lov nr. 67-1253 av 30. desember 1967, fastslår tydelig at eieren av det kryssede området (tjenende land) har rett til å heve servitutten så snart enklaven ikke lenger eksisterer.

Grunnleggende forskjell: juridisk servitutt vs. konvensjonell servitutt

Kassasjonsrettens rettspraksis (Cass. 3rd civ., 16. oktober 2013, nr. 12-21.889) minner stadig om dette viktige skillet som direkte påvirker vilkårene for utryddelse.

Hvordan kan vi bekrefte at landlåsen faktisk har forsvunnet? Juridiske og rettsvitenskapelige kriterier

For å avslutte en veirett består det innledende trinnet av å grundig demonstrere at enklaven faktisk har forsvunnet. Denne verifiseringen er basert på presise kriterier fastsatt i rettspraksis.

De 5 juridiske kriteriene for vurdering

1. Eksistens av direkte tilgang til offentlig vei Det første du må sjekke er om naboen din nå har direkte tilgang til en vei eller offentlig sti. Artikkel 682 i sivilloven spesifiserer at dette er tilgang til «offentlig vei» og ikke til en delt privat vei.
2. Tilstrekkelig tilgang I følge rettspraksis fra Kassasjonsretten (Cass. 3rd civ., 19. februar 2014, nr. 13-12.107), må adkomsten være «tilstrekkelig til å sikre full tilgang til eiendommen for normal bruk». En nyere kjennelse (Cass. 3rd civ., 11. juli 2019, nr. 18-17.569) spesifiserer at dette konseptet vurderes «i henhold til fondets formål og de nåværende behovene for driften».
3. Permanens og stabilitet i tilgangen Midlertidig, sesongmessig eller usikker tilgang er ikke tilstrekkelig til å oppheve servitutten. Kassasjonsretten krever «permanent og stabil tilgang» (Cass. 3rd civ., 24. januar 2018, nr. 16-26.084).
4. Faktisk praktisk gjennomførbarhet Kassasjonsretten spesifiserte i en grunnleggende kjennelse av 16. desember 2009 (nr. 08-22.035) at tilgang må være «praktisk mulig uten fare eller overdreven tvang». Dette kriteriet vurderes basert på landets egenskaper og dets normale bruk.
5. Bevis for situasjonen Artikkel 9 i sivilprosessloven bestemmer at:«Det er opp til hver part å bevise i samsvar med loven de fakta som er nødvendige for at kravet skal lykkes.». For å gjøre dette, samle:
   • Fogdens rapport (artikkel 1 i ordre nr. 45-2592 av 2. november 1945)
   • Sertifiserte matrikkelplaner
   • Daterte og geolokaliserte fotografier
   • Private ekspertrapporter om nødvendig

Dette innledende trinnet er juridisk avgjørende, spesielt i landlige områder som Dordogne, Gers, Landes eller mer generelt Aquitaine-bassenget, hvor arealkonfigurasjonene kan være komplekse og hvor landbruksbruk krever tilgang tilpasset moderne utstyr.

Bestem servituttens juridiske opprinnelse

Det finnes to hovedtyper servitutter, hvis opphør er underlagt forskjellige regler:

1. Den juridiske servitutten for enklave

Denne servitutten, som er fastsatt i artiklene 682 til 685-1 i sivilloven, oppstår automatisk fra isolasjonssituasjonen. I følge den nevnte artikkel 685-1 forsvinner den så snart den innlandsstaten opphører.

Kassasjonsrettens faste rettspraksis bekrefter dette prinsippet: «Den juridiske veiretten på grunn av innlandsfasthet opphører når innlandsfastheten til det herskende landet opphører.» (Cass. 3. sivilisasjon, 30. januar 2002, nr. 00-15.633).

2. Konvensjonell tjenestegjøring

Denne servitutten, som er regulert av artiklene 686 til 689 i sivilloven, er et resultat av en avtale mellom eiere. Artikkel 686 spesifiserer: «Eiere har lov til å opprette slike servitutter på sine eiendommer som de finner passende, forutsatt at de etablerte tjenestene ikke pålegges personen eller til fordel for personen, men kun et fond og for et fond.»

For å fjerne en konvensjonell servitutt, må du konsultere eiendomssedlene og notarialdokumentene for å forstå vilkårene for opphør.

Den minnelige tilnærmingen: første juridisk obligatoriske skritt siden 2019-reformen

Den juridiske forpliktelsen til forutgående minnelig forsøk

Siden 1. januar 2020 krever artikkel 750-1 i sivilprosessloven (innført ved dekret nr. 2019-1333 av 11. desember 2019), under straff for avvisning, et forsøk på minnelig løsning før enhver henvisning til domstolen når kravet ikke overstiger 5000 euro eller når det gjelder en nabotvist.

Konstitusjonsrådet bekreftet også dette prinsippet i sin beslutning nr. 2019-778 DC av 21. mars 2019, med tanke på at «lovgiveren hadde til hensikt å fremme bruken av alternative tvisteløsningsmetoder».

Juridisk protokoll for en effektiv minnelig løsning

Den minnelige tilnærmingen må følge en streng prosess for å gi rettslige virkninger:

1. Start en formell dialog Artikkel 56 i sivilprosessloven anbefaler å sende et formelt varsel med rekommandert brev med bekreftelse på mottak, som tydelig angir fakta og anmodningen om fjerning av servitutten.
2. Foreslå et motstridende funn I samsvar med artikkel 1 i lov nr. 2016-1547 av 18. november 2016 om modernisering av rettsvesenet, foreslå et felles befaring av lokalene med en nøytral tredjepart (mekler, justismekler, notar).
3. Etabler en protokoll for transaksjonsavtaler I henhold til artikkel 2044 i sivilloven, som definerer transaksjonen som «en kontrakt der partene, gjennom gjensidige innrømmelser, avslutter en oppstått tvist, eller forhindrer at en tvist oppstår».
4. Få avtalen bekreftet Artikkel 1369 i sivilloven gir notarialhandlingen en særlig beviskraft ved å spesifisere at den «er gyldig inntil det er bevist at skjøtet og de fakta som notarius publicus personlig har notert, er usanne».
5. Publiser loven Matrikkeltjenesten, i samsvar med artikkel 28 i dekret nr. 55-22 av 4. januar 1955, vil gjøre denne utslettelsen rettskraftig mot tredjeparter, spesielt fremtidige kjøpere.

Denne minnelige tilnærmingen anbefales spesielt i landlige områder som Dordogne, Gers eller Landes, hvor naboforholdene er langvarige og hvor juridisk pragmatisme unngår kostbare og tidkrevende prosedyrer for domstoler, ofte langt fra små byer.

Rettslig hjelp: prosedyre og rettsstrategi

Forutsetninger for å bringe saken inn for retten

Hvis det minnelige forsøket mislykkes, gir artikkel 685-1 i Civil Code deg rett til å be om rettslig fjerning av servitutten: «Eieren av den tilknyttede leiegården kan når som helst be om rettslig fjerning av veiretten når den ikke lenger er nødvendig.»

Før enhver henvisning må du kunne fremlegge bevis for et tidligere forsøk på minnelig forlik i samsvar med artikkel 750-1 i sivilprosessloven. I henhold til kassasjonsrettens avgjørelse av 11. mars 2021 (nr. 20-13.307) kan denne begrunnelsen ha form av en «rekommandert brev som forblir ubesvart eller en rapport om manglende forlik».

Detaljert rettsprosess

Den juridiske prosedyren er strukturert rundt flere faser som er presist definert av sivilprosessloven:

1. Henvisning til retten territorialt kompetent (artikkel R211-3 i lov om rettsvesenets organisasjon). Stevningen må utstedes av en namsmann og inneholde, under straff for ugyldighet, opplysningene som er foreskrevet i artikkel 56 i sivilprosessloven.
2. Opprettelse av en prøvetidsmappe inkludert:
   • Fogdens rapport utarbeidet i samsvar med artikkel 1 i forordning nr. 45-2592 av 2. november 1945
   • Matrikkelplaner bekreftet av tinglysningstjenesten (artikkel 25 i lov av 31. mars 1884)
   • Eiendomstitler publisert i tinglysingstjenesten
   • Daterte og geolokaliserte fotografier
   • Vitneforklaringer utarbeidet i samsvar med skjemaene foreskrevet i artikkel 202 i sivilprosessloven
   • Topografiske undersøkelser om nødvendig
3. Obligatorisk representasjon av advokat i samsvar med artikkel 760 i sivilprosessloven som bestemmer at «Partene er, med mindre annet er bestemt, pålagt å oppnevne en advokat for retten.».

Fasen med rettslig ekspertise

I komplekse saker, spesielt hyppige i landlige eller periurbane områder, bestiller retten vanligvis en juridisk sakkyndig vurdering. Dette tiltaket er fastsatt i artikkel 232 i sivilprosessloven: «Dommeren kan utnevne enhver person etter eget valg til å gi ham informasjon gjennom observasjoner, konsultasjon eller sakkyndig rådgivning om et faktisk spørsmål som krever en teknikers ekspertise.»

Den sakkyndige vurderingen utføres i henhold til det kontradiktoriske prinsippet som er definert i artikkel 16 i sivilprosessloven: «Dommeren må under alle omstendigheter overholde, og selv overholde, motsigelsesprinsippet.» Konkret betyr dette at den sakkyndige må innkalle alle parter og la dem legge frem sine observasjoner.

Mulige løsninger

Dommen som er avsagt kan ankes innen én måned etter at den er forkynt, i samsvar med artikkel 538 i sivilprosessloven. Den territorielt kompetente lagmannsretten vil deretter avgjøre hele tvisten på nytt.

Notarial formalisering: definitiv rettssikkerhet

Obligatorisk publisering: juridisk grunnlag

Enten fjerningen oppnås minnelig (forliksavtale) eller lovlig (endelig dom), består det siste trinnet i å få servituttens opphør registrert ved notarial skjøte og kunngjøre denne endringen i tinglysningskontoret.

Dette avgjørende trinnet er strengt regulert av flere tekster:

• Artikkel 28 i dekret nr. 55-22 av 4. januar 1955 krever publisering av enhver lov som endrer eiendomsrettigheter: «Inter vivos-skjøter, overføringer eller erklæringer om eiendomsrett eller eiendomsrett må publiseres i tjenesten som er ansvarlig for tinglysing av bygningenes beliggenhet.»
• Artikkel 710-1 i sivilloven, som følge av ordre nr. 2006-346 av 23. mars 2006 spesifiserer at: «Enhver handling eller rettighet må, for å gi opphav til formaliteter knyttet til offentliggjøring av land, utarbeides i autentisk form.»
• Kassasjonsretten minnet i en dom av 3. juni 2015 (nr. 14-17.716) om at: «Formålet med tinglysing er å sikre at rettigheter til fast eiendom kan håndheves mot tredjeparter.»

Detaljert notarial prosedyre

Notarialformaliseringsprosessen involverer flere tekniske stadier:

1. Utarbeidelse av det autentiske skjøtet Notarius publicus utarbeider et dokument som bemerker servituttens bortfall, og nevner enten transaksjonsavtalen eller den endelige dommen som avslo bortfallet.
2. Publikasjonsrekvisisjon I samsvar med artikkel 34 i dekret nr. I henhold til 55-22 av 4. januar 1955 sender notaren en publiseringsforespørsel til den kompetente tinglysningstjenesten.
3. Publisering i eiendomsmappen Matrikkeltjenesten registrerer denne endringen i eiendomsmappeen og utsteder en publiseringsbekreftelse.
4. Oppdatering av eiendomsregisteret I henhold til artikkel 3 i dekret nr. I henhold til lov 55-471 av 30. april 1955 må tinglysingstjenesten informeres om denne endringen for å kunne oppdatere dokumentene sine.

Juridiske og økonomiske fordeler ved formalisering

Denne notarialprosedyren er ikke en enkel administrativ formalitet, men et juridisk avgjørende skritt som gir flere konkrete fordeler:

• Motstandsdyktighet mot tredjeparter I henhold til artikkel 30-1 i dekret nr. I henhold til lov 55-22 av 4. januar 1955 er kun publiserte lover bindende for potensielle tredjepartskjøpere.
• Permanent sikkerhet Slettingen blir ubestridelig og vises i kjeden av eierskapstitler.
• Verdsettelse av eiendom Bortfall av en servitutt kan øke eiendommens markedsverdi betydelig, spesielt i attraktive områder som Bordeaux og regionen rundt.
• Forebygging av rettstvister Det autentiske dokumentet, med den forsterkede beviskraften som er fastsatt i artikkel 1369 i sivilloven, forhindrer senere tvister.

Disse formalitetene er spesielt viktige i landlige områder som Dordogne, Gers eller Landes, hvor eiendomstransaksjoner kan involvere eiendommer med flere historiske servitutter som må avklares.

FAQ: Ofte stilte spørsmål om opphør av servitutter

Servitutten min er fra før 1967, kan den fjernes ved en eventuell åpning?

Ja, artikkel 685-1 i sivilloven gjelder for alle juridiske servitutter knyttet til enklave, uavhengig av opprettelsesdato. Kassasjonsretten bekreftet dette i en dom av 13. mai 2015 (nr. 14-11.260): «Bestemmelsene i artikkel 685-1 i sivilloven gjelder umiddelbart for servitutter som er opprettet før dens ikrafttredelse».

Hvem må bevise at enklaven forsvinner?

I henhold til artikkel 1353 i sivilloven: «Enhver som hevder oppfyllelse av en forpliktelse, må bevise det.». Det er derfor eieren av den tjenstfulle leiegården (jord som krysses) som har bevisbyrden for at den innlandssituasjonen er opphørt.

Kan jeg blokkere passasjen mens jeg venter på prosedyren?

Nei, artikkel 134 i sivilprosessloven bestemmer at: «Rettslige skritt utsetter ikke i seg selv fullbyrdelsen.». Å blokkere passasjen før en endelig avgjørelse kan medføre sivilrettslig ansvar.

Hvor mye koster en juridisk prosedyre for å slette en servitutt i gjennomsnitt?

Gebyrene varierer avhengig av sakens kompleksitet, men forvent å betale mellom € 1 500 og € 3 000 for en fullstendig prosedyre (advokathonorarer, mulige eksperthonorarer, publiseringshonorarer). Muligheten for å få rettshjelp eksisterer avhengig av ressursene (artikkel 2 i lov nr. 91-647 av 10. juli 1991).

Konklusjon: juridisk sikre bortfall av servitutten

Fjerning av en veirett krever inngående kunnskap om eiendomsrett (artikkel 637 til 710 i Civil Code) og en metodisk tilnærming tilpasset hver situasjon. Artikkel 682 til 685-1 i den sivile loven og den omfattende rettspraksisen fra kassasjonsretten regulerer disse veirettene strengt, men den praktiske anvendelsen krever en presis analyse av de faktiske og juridiske elementene som er spesifikke for hver sak.

Enten det gjelder landlige eiendommer i Dordogne, Gers, Landes eller Aquitaine-bassenget, hvor gamle servitutter er vanlige, eller byeiendommer i Bordeaux, hvor utviklingsarbeid regelmessig skaper nye adkomstpunkter, krever hvert tilfelle en spesifikk tilnærming. En strukturert tilnærming, respektfull for juridiske tekster og støttet av en juridisk fagperson, er den beste måten å garantere dine rettigheter som eier.

Ekspertisen til en advokat som spesialiserer seg på eiendomsrett vil ikke bare optimalisere sjansene dine for å lykkes, men også sikre prosedyren juridisk og komme frem til en varig løsning, enten den oppnås minnelig eller gjennom juridiske kanaler.

---

Sist oppdatert: april 2025. Denne artikkelen er kun til informasjonsformål og er basert på gjeldende tekster og nyere rettspraksis. For enhver spesifikk situasjon angående en veirett, anbefaler vi at du konsulterer en eiendomsadvokat som kan gi deg råd, med tanke på de spesifikke forholdene i din sak, for eksempel Maître Zakine. Dette er ikke en konsultasjon.