Nyheter

Artikkel

Utvidelsen av erstatning for angstskade

I følge en beslutning fra plenumsforsamlingen av 5. april 2019, plenumsforsamling, n°18-17442, publisert i bulletinen Pour rappel, la Loi 98-1194 du 23 décembre 1998 a permis aux salariés qui ont été particulièrement exposés à l’amiante de bénéficier d’un départ à la retraite anticipé alors même qu’ils n’avaient pas développé une maladie professionnelle liée à cette exposition. La condition exigée était d’avoir travaillé au sein d’un établissement mentionné à l’article 41 de cette Loi. Les salariés, qui remplissent les conditions exigées par cette Loi, ont pu également solliciter le versement de dommages et intérêts au titre du préjudice d’anxiété, lequel est lié au fait d’avoir été exposé à ce matériau particulièrement toxique. En effet, le préjudice moral résultant pour un salarié du risque de développer une maladie induite par son exposition à l’amiante est constitué par le seul préjudice d’anxiété dont l’indemnisation répare l’ensemble des troubles psychologiques résultant de la connaissance d’un tel risque. Mais l’Assemblée plénière de la Cour de cassation, par son arrêt rendu le 5 avril 2019, est allée encore plus loin puisque désormais, même les salariés qui ne remplissent pas la condition posée par l’article 41 précité peuvent espérer obtenir réparation de leur préjudice d’anxiété dès lors qu’ils ont fait l’objet d’une exposition à l’amiante. Cet arrêt constitue une avancée très intéressante dans l’accroissement de la responsabilité de l’employeur, débiteur d’une obligation de sécurité de résultat à l’égard de ses salariés. Notons que la Chambre sociale comme la Chambre criminelle de la Cour de cassation tendent à durcir leur décision à l’égard des employeurs.
For eksempel bekreftet straffekammeret en dom datert 19. april 2017 (n°16-80695) avsagt av en lagmannsrett som hadde erklært ham skyldig i å sette andres liv i fare. asbestfibre var identifisert og anerkjent. Etter å ha bemerket at de tiltalte bevisst hadde brutt de spesifikke forpliktelsene som måtte iverksettes, stadfestet domstolen at denne overtredelsen direkte og umiddelbart utsatte andre for en risiko for død, lemlestelse og varig sykdom på grunn av en viss risiko for å utvikle lunge- eller pleurakreft og falt innenfor rammen av artikkel 223-1 i straffeloven som bestemmer at "det faktum å direkte utsette andre for en umiddelbar risiko for død eller skader av natur å forårsake lemlestelse eller varig invaliditet gjennom åpenbart bevisst brudd på en bestemt sikkerhets- eller forsiktighetsplikt som er pålagt ved lov eller forskrift, straffes med ett års fengsel og en bot på 15 000 euro. Dommerne karakteriserte dermed den direkte årsakssammenhengen mellom arbeidsgivers svikt og patologien som oppstod. Vi utleder av å lese denne teksten at å utsette sine ansatte for risikoen for asbest eller kjemisk risiko utgjør en feil av særlig alvorlighet, tilstrekkelig karakterisert til at dommerne kan dømme arbeidsgiveren på det kriminelle grunnlaget, men også på det sivile grunnlaget, som en del av en handling i erkjennelse av hans utilgivelige feil. Denne rettspraksis er i tråd med en innstramming av dommernes stilling i spørsmål om faglig risiko, enten disse risikoene er knyttet til asbest, kjemikalier eller psykososiale risikoer. Forebygging er den mest hensiktsmessige reaksjonen for å unngå uenighet med ansatte. Arbeidsgivere, jeg inviterer deg til å kontakte meg for å forstå de forebyggende forpliktelsene som tynger deg og for å unngå at sivile og/eller kriminelle tiltak blir tatt mot deg og din bedrift.
Følg meg også på:
Vefa eiendomsrettsadvokat
4.9/5 - (680 stemmer)